Med helhetlig innsats mot Pukkellaks

Finnmark Arbeiderparti mener det er behov for helhetlig politikk og tilnærming for bekjempelse av pukkellaksen og partistyret har derfor satt ned et utvalg med mandat å fremme forslag og et samlet sett med tiltak.

Forslag til tiltak for å bekjempe Pukkellaks 

Mandatet til utvalget var å fremme forslag til en helhetlig politikk og et samlet sett med tiltak for bekjempelse av pukkellaks (heretter kalt Stillehavslaks).

Om Stillehavslaksen lar seg bekjempe, i strengeste tolking av ordet, dvs utryddes, tror ikke utvalget er mulig nå. Stillehavslaksen er kommet for å bli og vi har pr. i dag ikke midler til å bekjempe den totalt.  Utvalget tolker mandatet dit hen at vi må gjøre det vi kan for å forsøke å forhindre at Stillehavslaks går opp i vassdragene våre. Og at vi må ha en helhetlig politikk på dette. Dvs uttak av Stillehavslaks i sjø og i elvemunninger (så nær elvemunninger som praktisk mulig). Stillehavslaksen er en art som er satt ut og som har inntatt våre farvann og vassdrag uten at vi i dag har effektive tiltak for å stoppe utbredelsen. Stillehavslaksen kan utnyttes som en ressurs som matfisk før den når opp i vassdragene og tiltak må settes inn på å få dette til på en best mulig måte. Det må gjennomføres en helhetlig forvaltning av Stillehavslaksen og det mener utvalget best kan gjøres ved at ansvaret for lakseforvaltningen, både ordinær villaks, Atlanterhavslaks og Stillehavslaks overføres fra miljømyndighetene til fiskerimyndighetene.

Utvalgets forslag til tiltak:  Forslagsgruppe 1. Forvaltnings- og forpaktningsansvar

a) Ansvaret for forvaltningen av laksen, både Atlanterhavslaks (villaks) og Stillehavslaks (pukkellaks) overføres fra Miljødepartementets oppgaveportefølje til Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Ansvaret for forvaltningen av laksestammene, etter at laksen har passert områder med feller og har gått opp i elver og vassdrag kan fortsatt ligg under Miljøverndepartementets ansvarsområde. Forvaltningen av Stillehavslaksen, som er det meste av sin levetid i havet bør som andre store fiskestammer forvaltes av fiskerimyndigheten.

b) Håndteringen av utfordringen med stillehavslaks har så langt vært basert på dugnadsarbeid, noe som både gir uforutsigbarhet, i mange sammenhenger lav grad av kvalitetssikring og, kanskje viktigst av alt, stor slitasje på det viktige frivillige arbeidet i foreninger og hos forpaktere. Det foreslås derfor at det for etableres en statlig kompensasjonsordning til elveforpaktere knyttet til utsortering og behandling av pukkellaks som gir økt mulighet for innleie av arbeidskraft til dette arbeidet.

c) Statlige myndigheter må bygge opp kompetanse på Stillehavslaks hos sine regionale kontorer i Øst-Finnmark. Dette for å kunne ta faglig godt begrunnede beslutninger nært utfordringene. Dette gjelder både Fiskeridirektorat, Mattilsyn og hos Statsforvalteren. Det er i områdene som har utfordringer løsninger best utvikles og besluttes, ikke på de sentrale hovedkontorene. 

Forslagsgruppe 2. Sjølaksefiske

a) Det innføres et prøvefiske for 2023 med å redusere maskestørrelsen på kilenot og ledegarn til 12-14 omfar (45-52mm) for å kunne fange mere stillehavslaks egnet til matproduksjon.  Myndighetene går til innkjøp av 20 komplette fangstsystemer (not og ledegarn) av typen kilenot med forskjellige maskestørrelser fra 45mm til 52mm. Disse fordeles til utvalgte sjølaksefiskere som får tett oppfølging og rapporteringsplikt. Disse fiskerne får mulighet til å drive et kontinuerlig fiske i sine respektive fjordsystemer fra stillehavslaksen kommer inn til kysten og inntil forvaltningen stenger fisket. Dette må gjøres for å kunne ha et kunnskapsgrunnlag for forskjellene i dagens fiske med kilenot og de nye med mindre maskestørrelse på kvalitet og fangsteffektivitet av stillehavslaksen. De som blir plukket ut må være registrerte sjølaksefiskere (rettighetshavere) og ha inntekt fra dette. Etablerte sjølaksefiskere på både privat grunn og FeFO-grunn gis anledning til å søke om å delta i prosjektet og de 20 plassene fordeles på hele finnmarkskysten. 

b) For 2023 innføres det et kontinuerlig fiske med kilenot når stillehavslaksen kommer til fjordsystemene fra midten av juli og inntil det ikke rapporteres om observerte laksestimer. Krever individuell vurdering for hvert enkelt fjordsystem. For 2023 innføres det krav om utsetting av atlanterhavslaks i henhold til gjeldende regelverk i fredningshelger og fra angitt dato i juli og inntil fiske av stillehavslaks blir stengt. 

c)De tre foregående forslag gjøres også gjeldende i kommuner hvor laksefiske i dag er stengt grunnet vern av Tanavassdraget. 2023 skal være et prøveår og det er viktig at kunnskap innhentes fra hele kysten. I disse kommunene gjelder krav om gjenutsetting av all atlanterhavslaks.

d) Som særskilt tiltak for vern av Tanalaksen prøves opplegg med Landnot (kastenot) som tidligere er benyttet av sjølaksefiskere i dette området i 2023.

e) Det må legges til rette for utvikling av nye og tilpassede fangstmetoder for fiske av stillehavslaksen av sjølaksefiskere. Dette innebærer bl.a. finansiering, tilrettelegging og dispensasjoner fra gjeldende regelverk for FoU-prosjekter med dette som hovedmål.

Forslagsgruppe 3. Fiske i sjøen

a) Det iverksettes et begrenset prøvefiske med garn (drivgarn) og mindre snurpenøter for 2023. Garn er forholdsvis rimelig investering, og slike garn kan benyttes på enhver garnrigget kystsjark. Potensialet for å fange laks med drivgarn er stort, og dagsfangster på flere tonn er normalt i Stillehavet (Alaska) for kystsjarker på 9-12 meter. Det er ikke urealistisk å kunne fange flere 1000 tonn laks med en effektiv flåte av sjarker. Utfordringene med slikt fiske er eventuell bifangst av f.eks atlanterhavslak, sjøørret og sjørøye. Erfaring tilsier likevel at der det er store forekomster av stillehavslaks vil annen anadrom fisk trekke unna og sjansen for å få mye bifangst regnes å være liten. Utsetting av bifangst benyttes der det er mulig. Det settes av midler til å utruste inntil 10 fartøy for dette. Bruk av droner regnes som å være et godt hjelpemiddel for å finne største ansamling av fisk. Droner skal inngå i forsøksfiske. 

b) Det settes av tilstrekkelig med midler slik at forskningsmiljøer sikres finansiering av sine prosjekter. NIBIO-Svanvik bør være den naturlige partner for hele dette opplegget. De er etablert i Øst-Finnmark og deltar i nasjonale og regionale nettverk. 

Forslagsgruppe 4. Fangst, omsetning og industriell utnytting av råstoff

a) Det etableres et eget næringslivsfond (administrert av Innovasjon Norge) på 30 millioner for å motivere næringslivet til å jobbe aktivt med å:

- Utvikle nye teknologier og løsninger for effektiv fangst og sortering av pukkellaks. Man   trenger feller som egner seg på dypt vann, automatiske feller, og feller med kunstig     intelligens. Dette i tillegg til manuelle feller til små og mellomstore elver. - Utforske og utnytte markedspotensialet i pukkellaksen, både i forhold til fisken, rognen og   restråstoff (også av fisken som ikke egner seg som næringsmiddel)

b) Ved offentlige anskaffelser av fiskefeller og andre løsninger for utsortering av pukkellaksen skal det legges til rette for:

- Leverandørutvikling og innovasjon gjennom bruk av innovasjonsvennlige anskaffelsesmetoder

- Bidra til å sikre tilpassede teknologier gjennom samarbeid med tjenesteleverandører.

 - At råvarekvalitet og effektive logistikkløsninger knyttet til frakt av pukkellaksen fra fangstområdet vektlegges som et element i kravspesifikasjonen.

c) Utvalget støtter Råfisklagets regler for kjøp og salg av stillehavslaks. Næringslivsaktører i de områdene med størst forekomst av stillehavslaks bør ha prioritet i omsetningen.

Forslagsgruppe 5. Forskning og teknologiutvikling

a) Næringsfokusert forskning vil være av stor betydning for å ta ut verdiskapingspotensialet i pukkellaksen, og det vil derfor legges til rette for forskning knyttet til:

- Teknologi- og løsningsutvikling for effektiv forvaltning og oppfisking som sikrer høyest mulig råvarekvalitet.

- Bearbeidingsmetoder for laksen for å sikre høy råvarekvalitet også utenfor sesong.

- Effektiv håndtering av restråstoff for å sikre størst mulig verdiskaping.

b)   Det er flere aktører som utvikle løsninger knyttet til feller og automatisk sortering av fisk. Automatisk sortering vil være svært nyttig både i forhold til effektiv og skånsom forvaltning og for å ta vare på råvarekvaliteten.

- Det er avgjørende at det satses aktivt på utvikling av løsninger knyttet til automatisk sortering av pukkellaksen. Dette vil både redusere forpakteransvaret betydelig, vil være den mest skånsomme løsningen for atlanterhavslaksen og vil være et betydelig bidrag i å sikre råvarekvaliteten på den fisken som sorteres ut.

- Gi nødvendige dispensasjoner og tillatelser som gjør at nye teknologier og løsninger kan utvikles og testes i forbindelse med 2023 sesongen.

- Det må i 2023 være et særlig fokus på utforsking og utprøving av ulike løsninger knyttet til utsortering, fangst og kommersialisering av pukkellaksen. Det bør være et mål å sikre teknologiutvikling hos aktører som bidrar til økt verdiskaping regionalt/nasjonal.

Forslagsgruppe 6 Tanavassdraget

Tana er verdens viktigste elv for Atlanterhavslaks.

Laksefisket er svært viktig sosialt, kulturelt og økonomisk både i Tanadalen og i Tanafjorden. Laksen er helt grunnleggende for identitet og verdier, og spørsmålet om laksens overlevelse er nærmest et eksistensielt spørsmål. For samisk kultur er laksefisket en kulturbærer. Det må derfor iverksettes et eget prosjekt med egen finansiering, som senest avklares i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Prosjektorganisasjonen må legges til Tana. Følgende må inngå i prosjektet:

-Bred involvering av befolkningen, inkludert forventningsavklaring når det gjelder hva som er realistisk å få til når det gjelder utfisking av stillehavslaks. 

-Man må ta i bruk fiskefeller og ny fangstteknologi. Det haster med en konkret kartlegging av ressursbehov og lage et anbudsgrunnlag for 2023-sesongen. Det er viktig at anbud utformes på en måte som bidrar til innovasjon, og ikke bare tar utgangspunkt i eksisterende teknologi.

- Avklaring av hvordan lokalbefolkningens ordinære fiskemetoder kan tas i bruk for å fiske ut pukkellaks (stang og garn i sjø og elv).

-Gjøre stillehavslaksen tilgjengelig som en ressurs for fiskemottak og foredling lokalt.